Freuds drømmeteori: Ønskeoppfyllelse, symboler og metode

I november 1899 ga en nevrolog fra Wien ut en bok der han hevdet at alle drømmer, uansett hvor absurde de virker, har en mening som kan avdekkes. Drømmetydning solgte bare noen hundre eksemplarer de første årene, men kom etter hvert til å prege måten vi tenker på. Enten du godtar én eneste setning i Sigmund Freuds teori eller ikke, lever du i en verden den har vært med på å forme: Vi sier at noe glapp ut ubevisst, vi mistenker at drømmene handler om noe annet enn det de viser, og en hel bransje med drømmeleksikon bygger fortsatt, stort sett i strid med Freuds egne råd, på ideen om skjulte symboler. Denne guiden forklarer hva Freud faktisk mente om drømmer, hvordan metoden hans fungerte, hva et århundre med forskning har beholdt og forkastet, og hvordan du kan bruke de nyttige delene når du tolker dine egne drømmer.

Hvem var Sigmund Freud?

Sigmund Freud (1856-1939) ble født i Freiberg i Mähren og tilbrakte nesten hele livet i Wien, der han utdannet seg til nevrolog. Et studieopphold hos den berømte Jean-Martin Charcot i Paris en vinter fikk ham til å flytte oppmerksomheten fra nerver til psyken. Charcot behandlet hysteri med hypnose, og Freud vendte hjem overbevist om at symptomer kunne ha en mening. Sammen med legen Josef Breuer utviklet han samtaleterapi, før han erstattet hypnosen med sin egen metode: fri assosiasjon. Pasienten sier alt som faller ham eller henne inn, uten å sensurere seg selv, og gradvis trer den skjulte logikken fram.

Drømmene kom inn i bildet gjennom en av hans egne. I juli 1895 drømte Freud om en pasient han kaller Irma. Han analyserte drømmen assosiasjon for assosiasjon og ble overbevist om at den gjorde noe: Den frikjente ham, gjorde opp gamle regnskap og oppfylte ønsker han ikke hadde innrømmet for seg selv. Analysen ble mønsterdrømmen i Drømmetydning, boken han alltid regnet som sitt viktigste verk. Berømmelsen, den klassiske analysesofaen, den psykoanalytiske bevegelsen og det berømte bruddet med Carl Jung kom senere. Da Nazi-Tyskland annekterte Østerrike i 1938, flyktet han til London, hvor han døde året etter - av mange regnet som den mest innflytelsesrike og samtidig mest omstridte psykologen som har levd.

Teorien: Hver drøm er et forkledd ønske

Freuds påstand er enkel å formulere, men radikal å godta: En drøm er en forkledd ønskeoppfyllelse av et fortrengt ønske. Ønsker vi ikke kan innrømme overfor oss selv, fordi de er forbudte, pinlige eller rett og slett ikke passer med bildet vi har av oss selv, forsvinner ikke. De venter til vi sover, når sinnets vokter er mindre på vakt, og søker å komme til uttrykk. Men selv i søvnen finnes det en sensur. Ønsket kan bare slippe gjennom i forkledning, og forkledningen er drømmen. Derfor skilte Freud mellom det manifeste drømmeinnholdet, altså drømmen slik du husker den og kan fortelle om ved frokostbordet, og det latente drømmeinnholdet, de skjulte tankene og ønskene bak den. Den merkelige overflaten er ikke tilfeldig støy, men et kompromiss mellom et ønske og en sensur. Freud kalte derfor drømmene «søvnens voktere», fordi forkledningen gjør at vi kan fortsette å sove gjennom materiale som ellers ville vekket oss.

Drømmetydningen er kongeveien til kunnskap om sinnets ubevisste virksomhet.

Sigmund Freud, The Interpretation of Dreams

Drømmearbeidet: Hvordan sinnet skaper forkledningen

Freud kalte prosessene som forvandler skjulte tanker til den underlige filmen du opplever om natten, for drømmearbeidet. Begrepene han innførte, er fortsatt blant de beste beskrivelsene av hvordan drømmer oppleves fra innsiden:

Freuds metode: Fri assosiasjon, ikke en drømmeordbok

Mange blir overrasket når de får vite at Freuds viktigste metode ikke var å slå opp symboler. I terapien ble en drøm delt opp element for element, og for hvert element sa drømmeren alt som falt vedkommende inn: assosiasjoner, minner, absurditeter, helt til sporet førte til noe som hadde betydning. I senere utgaver av boken la Freud til et kapittel om typiske symboler, og popularisatorene hans gjorde dette om til drømmeordbøker han aldri hadde sett for seg. Men arbeidsprinsippet forble det samme: din drøm, dine assosiasjoner, din mening. En egenøvelse kan se slik ut:

1. Skriv ned drømmen med én gang, så detaljert som mulig. Freud så på den nøyaktige ordlyden som et spor; uvanlige formuleringer åpner ofte dører.
2. Del den opp i elementer: hver person, hvert sted, hver gjenstand og hver formulering får sin egen linje.
3. Bruk fri assosiasjon på hvert element. Skriv ned alt som dukker opp, uten å vurdere om det virker relevant. Regelen er fullstendig ærlighet på papiret: Assosiasjonene du helst vil hoppe over, er ofte de viktigste.
4. Finn dagsrestene. Hva fra den siste dagen eller de to siste dagene ga drømmen sitt materiale? Den tilsynelatende ubetydelige utløsende hendelsen peker ofte mot temaet den har festet seg til.
5. Still det ubehagelige spørsmålet. Hvis denne drømmen oppfylte et ønske hos meg, hvilket ønske kunne det være? Du står fritt til å avvise svaret, men Freud mente at selve motstanden også kan være opplysende.

Hva moderne vitenskap beholdt, og hva den forkastet

Status etter mer enn hundre år er oppriktig sammensatt. Forkastet: den universelle påstanden. Drømmeforskning finner ingen støtte for at alle drømmer oppfyller et ønske, og Freud var selv den første som modererte dette da han i 1920 erkjente at de gjentatte marerittene hos traumatiserte ikke passer inn i modellen. Den faste seksuelle symbolikken som tilhengerne hans gjorde kjent, har klart seg enda dårligere. Moderne forskere, i likhet med Freud på sitt beste, mener at bilder får sin betydning fra drømmeren, ikke fra en symbolordbok. Beholdt: mer enn kritikerne hans hadde ventet. Freuds idé om dagsrester er en forløper til dagens kontinuitetshypotese, den godt underbygde forståelsen av at drømmer gjenbruker bekymringer og erfaringer fra våkent liv. Eksperimenter med tankeundertrykking har vist en tilbakeslagseffekt i drømmer: Skyver du en tanke bort om dagen, kan den dukke opp igjen om natten, som et ekko av fortrengning i laboratoriet. Nevropsykologien har dessuten lagt til en ny dimensjon: Drømming ser ut til å avhenge av hjernens motivasjonssystemer, ikke bare søvnmekanismene. Det betyr at drivkraften bak drømmer ligger nærmere ønsker og motivasjon enn mange av Freuds kritikere antok. Hans dypeste intuisjon, at drømmer er meningsfulle, følelsesmessig drevne og verdt å undersøke, er i dag en utbredt oppfatning.

Når det gjelder det mest berømte temaet: I manges bevissthet er Freuds navn uløselig knyttet til seksuell drømmesymbolikk, i stor grad på grunn av disse drømmeordbøkene. Hvis det er dette som brakte deg hit, tar guiden vår om seksuelle drømmer for seg temaet grundig, både fra et psykologisk og et åndelig og religiøst perspektiv.

Freud og Jung: Det berømte bruddet

I noen år var Carl Jung Freuds utpekte arvtaker, men det var drømmene som satte punktum for etterfølgelsen. Freud mente at drømmer skjuler sitt egentlige innhold. Jung ble overbevist om at de avslører det, ved å tale direkte gjennom et eldre billedspråk, og at det ubevisste rommer mer enn bare fortrengt personlig materiale. Vennskapet tok slutt rundt 1913, og psykologien sto igjen med to konkurrerende kart over nattens verden. Det er en fordel for oss andre: Noen drømmer besvares best med Freuds spørsmål, hva er det jeg ikke innrømmer for meg selv, mens andre passer bedre til Jungs spørsmål: Hva er det som prøver å skape balanse i meg? Det er klokere å ha begge spørsmålene tilgjengelig enn å sverge troskap til én av dem.

Still de freudianske spørsmålene til dine egne drømmer

Freuds metode bygger på råmateriale: Drømmen bør fanges ordrett før frokosten rekker å redigere den, sammen med en ærlig oversikt over hva dagene dine har inneholdt. Det er nettopp dette en drømmedagbok er, og det er også kjernen i Ruya: Ta opp drømmen med stemmen eller skriv den ned idet du våkner, og la samlingen vokse over tid. Når du vil gå dypere, viderefører tolkningsmetodene arbeidet i Freuds ånd, uten divanen: Metoden Thoughts and Worries følger drømmen tilbake til bekymringene i våkent liv og dagsrestene som har gitt den næring, mens de andre metodene er der når en drøm krever en helt annen tilnærming.

Freud tok feil om viktige ting, men han hadde også rett i noe helt grunnleggende lenge før andre våget å si det offentlig: Det underlige nattlige teateret handler om deg, skapes av deg og fortjener oppmerksomheten din. Et århundre med forskning har beskåret teorien hans, men beholdt selve temaet. «Kongeveien» er fortsatt åpen, den har bare flere kjørefelt enn Freud tegnet inn.