Stephen LaBerge: Forskeren som beviste klare drømmer

Gjennom store deler av 1900-tallet var vitenskapen overbevist om at mennesker som hevdet de var bevisste inne i drømmene sine, tok feil. Tanken var at en drøm der du vet at du drømmer, egentlig måtte være en kort oppvåkning som senere ble husket feil, fordi bevissthet og REM-søvn ikke skulle kunne eksistere samtidig. Stephen LaBerge satte punktum for den debatten, ikke med en teori, men med et signal: En sovende person, tydelig inne i målbar REM-søvn, beveget øynene bevisst i et avtalt mønster for å fortelle fra innsiden av drømmen: «Jeg er her, og jeg vet hvor jeg er.» Dette er historien om hvordan klare drømmer gikk fra å være en okkult kuriositet til et vitenskapelig faktum, og om teknikkene LaBerge etterlot seg for alle som ønsker å prøve selv.

Hvem er Stephen LaBerge?

Stephen LaBerge (født 1947) fant veien til drømmeforskning fra et uvanlig utgangspunkt: matematikk og kjemi. Som doktorgradsstudent i psykofysiologi ved Stanford University valgte han et avhandlingstema veilederne mente nesten var umulig å forske på - klare drømmer. Valget skyldtes blant annet at han selv opplevde dem og nektet å tro at de var umulige. Problemet var både elegant og brutalt: En drømmer kan ikke rope til laboratoriet, fordi REM-søvn lammer kroppen. Bortsett fra øynene, innså LaBerge. Øynene beveger seg fritt under REM-søvn, og en som har en klar drøm kan styre hvor blikket rettes. Derfor trente han seg opp til å bli bevisst i drømmer når han ønsket, og når han først var inne i drømmen, lot han blikket gå venstre-høyre-venstre-høyre i et forhåndsavtalt mønster, mens elektroder dokumenterte at både hjernen og kroppen utvetydig sov. Signalet kom fram. Et bevisst sinn hadde sendt en beskjed ut fra REM-søvn.

Som så ofte i vitenskapen har også denne oppdagelsen en parallell historie. Allerede i april 1975, i Hull i England, hadde psykologen Keith Hearne registrert den samme typen øyesignal fra den klare drømmeren Alan Worsley, flere år før LaBerges arbeid, men funnet ble lite kjent utenfor doktoravhandlingen hans. LaBerge arbeidet uavhengig av Hearne, gjentok funnet, publiserte det i et fagfellevurdert tidsskrift i 1981 sammen med blant andre søvnforskeren William Dement, og gjorde deretter det som forvandlet en enkelt demonstrasjon til et helt forskningsfelt: I tiårene som fulgte utviklet han metoder, eksperimenter og institusjoner rundt fenomenet, grunnla Lucidity Institute i 1987 og skrev bøkene som formidlet til publikum det laboratoriene hadde lært.

En klar drøm er en drøm der du vet at du drømmer.

Stephen LaBerge, Lucid Dreaming

Milepælene i forskningen på klare drømmer

Metoden med øyesignaler som LaBerge standardiserte, er i dag et vanlig verktøy i drømmeforskning. Laboratorier bruker signalbekreftede klare drømmer til å studere tidsopplevelse i drømmer, bevegelser i drømmer og til og med enkel toveis kommunikasjon mellom drømmere og forskere. Et helt eksperimentelt forskningsfelt bygger på det enkle grepet å se bevisst mot venstre, høyre, venstre, høyre.

MILD: Teknikken LaBerge utviklet

LaBerge trengte klare drømmer til bestemte tider - netter i laboratoriet er kostbare - så han utviklet en metode for å få dem når han trengte det. MILD, mnemonisk fremkalling av klare drømmer, bygger på prospektivt minne, altså den vanlige evnen til å huske å gjøre noe senere. Metoden er fortsatt den best dokumenterte teknikken for å fremkalle klare drømmer i kontrollerte studier, blant annet i en stor moderne studie som viste at den omtrent doblet forekomsten av klare drømmer når den ble brukt riktig. Slik fungerer metoden:

1. Våkn etter omtrent fem timers søvn. REM-søvnen sent på natten er lengst og gir de beste forutsetningene for klardrømming.
2. Hent frem drømmen du nettopp var i med så mange detaljer du kan huske. Hvis du ikke husker noe, tenk tilbake på en annen drøm du nylig har hatt.
3. Sett en intensjon idet du glir tilbake i søvn: gjenta, og men det oppriktig: "Neste gang jeg drømmer, skal jeg huske at jeg drømmer."
4. Se for deg at du vender tilbake til drømmen, og at du oppdager et drømmetegn, noe umulig eller merkelig, og blir klar over at du drømmer.
5. Fortsett til du sovner med intensjonen som det siste du har i tankene. Jevnlig øvelse over flere netter betyr mer enn ekstra innsats én enkelt natt.

En viktig påminnelse hører hjemme ved siden av enhver teknikk for å fremkalle klardrømmer: overgangstilstanden MILD går gjennom, er den samme som søvnparalyse oppstår i, og nybegynnere kan av og til møte den på veien inn. Den er ufarlig, og når du vet hva den er, blir det som virker skremmende, en naturlig del av opplevelsen.

Hjelpemidler, arv og begrensninger

LaBerge var også en pioner innen teknologi som støtter klardrømming: Lucidity Institute utviklet maskene DreamLight og NovaDreamer, som registrerte REM-søvn og sendte svake lyssignaler som kunne gli inn i drømmen som en påminnelse om å virkelighetsteste. De var forløperne til dagens bærbare produkter for klardrømming. Arven hans handler om langt mer enn teknologien: Han gjorde en privat opplevelse som ikke kunne verifiseres, til noe som kunne observeres og måles vitenskapelig. Slik åpnet han døren for behandling av mareritt, ferdighetstrening i drømmer og moderne bevissthetsforskning. Begrensningene er også viktige å nevne: Klardrømmer er fortsatt sjeldne for de fleste, selv med trening, teknologiske hjelpemidler virker mindre enn markedsføringen ofte antyder, og klardrømming er en ferdighet med både gode og dårlige netter. LaBerge beskrev det alltid som en evne som kan utvikles, ikke en bryter som bare kan slås på.

Kom i gang med din egen praksis for klardrømming

Alt i LaBerges metode starter med drømmehukommelse: Du kan ikke bli bevisst i drømmer du ikke husker, og drømmetegn blir først synlige når de blir skrevet ned. Derfor er en drømmedagbok det første verktøyet du trenger. Ruya gjør det enkelt å fange drømmene med en gang du våkner, enten med tale eller tekst, og bygger opp et arkiv der dine personlige drømmetegn, de tilbakevendende merkelighetene som kan utløse klardrømming, blir tydelige. Deretter hjelper metoden Lucid Dream Exploration deg gjennom selve praksisen, og vår komplette guide til klardrømming går grundig gjennom teknikkene, forskningen og viktige sikkerhetsråd.

Alle fagfelt har et øyeblikk der de ikke lenger trenger å forsvare at emnet deres er verdt å studere. For drømmeforskningen kom det øyeblikket en natt ved Stanford på slutten av 1970-tallet, i form av en linje på en graf: venstre, høyre, venstre, høyre, tegnet av en mann som sov dypt og samtidig visste at han drømte. LaBerges gave til drømmere var beviset på at den tilsynelatende umulige opplevelsen var virkelig, og et sett med verktøy som gjør det mulig å oppsøke den med vilje.